Anleggsgartnerutdanning for ressurser på avveie

Fra høsten 2021 vil det være enda en videregående skole som utdanner anleggsgartnere her i landet. Da starter Hauge videregående skole på Karmøy i Rogaland opp en VG2 anleggsgartnerlinje for elever som av ulike grunner har falt ut av skole eller yrkesliv. Bak skolen står stiftelsen Karmsund ABR-senter.

– Skolens eier – Stiftelsen Karmsund ABR-senter – har jobbet med rusmisbrukere i 30 år. De fokuserer på aktivitet og arbeidstrening som ledd i behandlingen. Folk må gjøre normale ting når de er i behandling, og med dette utgangspunktet søkte stiftelsen om å få opprette en videregående skole for noen år siden, forteller rektor Rolf Jarl Sjøen ved Hauge videregående skole.

Skolen ble etablert i 2017, og det første året tilbød de VG1 bygg- og anleggsteknikk. Året etter kom VG1 restaurant- og matfag til som et nytt tilbud, samtidig som de elevene som fullførte VG1 bygg- og anleggsteknikk gikk videre til VG2. I år har skolen både VG1- og VG2-klasser innenfor disse to fagene.

Oppstart på VG2 anleggsgartner til høsten
– Basert på suksessen med disse to fagene søkte vi derfor for et år siden om å få opprette VG1 naturbruk og VG2 anleggsgartner. Etter at bygg- og anleggsfag erstattet naturbruk som hovedløp til anleggsgartner droppet vi planene om naturbruk, som nok var fornuftig blant annet med tanke på investeringer. Når det gjelder VG2 anleggsgartner fikk vi først avslag fra Utdanningsdirektoratet, men vi anket denne avgjørelsen og fikk til slutt godkjenning fra departementet. Dermed starter vi opp til høsten, sier Sjøen.

En avgjørende faktor i denne forbindelse er intensjonsavtalene skolen har fått på plass med det lokale næringslivet.

– Vi har et veldig godt samarbeid med det lokale næringslivet, og stor velvilje i lokalmiljøet vårt på Torvestad. Historisk har vi aldri hatt problemer med å få utplassert elever, og når vi ringte rundt og fortale om planene våre for anleggsgartnerklassen fikk vi raskt på plass syv forskjellige intensjonsavtaler om utplassering og eventuell læretid. Det var nok viktig for departementet, tror rektoren.

Ressurser på avveie
Hauge videregående skole er godkjent etter friskolelovens §2-1 ledd a) livssyn og f) særskilt tilrettelagt opplæring.

– Jeg liker å si at vi er en skole for ressurser på avveie. Elever som trenger noe tilrettelegging, sier Sjøen.

– Det kan være rus, men det kan like gjerne være ADHD, angst eller andre utfordringer elevene våre sliter med. Du må ha en dokumentert utfordring for å få skoleplass hos oss, men dette betyr på ingen måte at det er snakk om svake elever. De aller fleste som fullfører er i stand til å ta fagbrev, poengterer han.

Skolen har en kristen formålsparagraf, og i tillegg til yrkesfagene tilbys kristendomsundervisning etter godkjent læreplan. Undervisningstilbudet er tilpasset små grupper og tett oppfølging, og foruten den faglige undervisningen er en av oppgavene å gi elevene gode rutiner.

Faste holdepunkt i livet
– Mange av dem som søker seg hit har ikke hatt forskjell på ukedager og helg på mange år. Vi ønsker å gi dem noen faste holdepunkt i livet, og serverer blant annet gratis frokost hver morgen. På fredagene serverer vi i tillegg varm lunsj. Da er det snart helg, og på denne måten bygger vi opp en helgestemning, sier rektoren.

Gjennomsnittlig klassestørrelse er 8-10 elever.

– Vi starter gjerne med 12-13 elever på VG1, og ender som oftest opp med 5-8 elever på VG2. Alle er ikke klare for skole. Hvem som klarer seg gjennom dette løpet og hvem som faller fra underveis er imidlertid vanskelig å si på forhånd. Vi forsøker å gi elevene trygghet i små grupper, men dessverre er det ikke alle som er like klare for utdanning. For dem vi lykkes med er imidlertid gevinstene enorme, både samfunnsøkonomisk og rent menneskelig.

– En plass på en rusinstitusjon koster fort 3-8.000 kroner døgnet, og i dette systemet mener jeg at vi er leddet som ofte mangler når folk er ferdig med soning eller behandling på en institusjon og før de er klare til å klare seg selv i livet, påpeker Sjøen.

I tillegg peker han på det menneskelige regnskapet som vel så viktig.

Anleggsgartner et ideelt fag
Når det gjelder satsing på anleggsgartner som nytt fag ved Hauge videregående skole mener rektoren at det vil være et glimrende fag for den gruppen skolen henvender seg til.

– Å være ute i frisk luft, skape flotte ting, være i bevegelse og bruke både kropp og hode – slik jeg ser det er anleggsgartner et ideelt fag for oss. Vi har løpende inntak, og har allerede en erfaren faglærer på plass. I tillegg har vi gått til innkjøp av en 1,8 tonns gravemaskin og en hjullaster, og vi har reist en hall på 135 kvadratmeter til anleggsgartnerklassen vår. Nå trenger vi bare søkerne, sier han.

Skolen, undervisningsmateriell, arbeidstøy, bøker og PC er gratis, og rektor Rolf Jarl Sjøen har en klar oppfordring til hele anleggsgartnerbransjen.

– Dersom dere kjenner noen som har ulike utfordringer, og som med den rette hjelpen og støtten kan bli en god anleggsgartner på sikt: Tips dem om oss. Vi tar imot elever fra hele landet, og vi har et hybelhus med midlertidig botilbud inntil elevene finner noe permanent. Den yngste eleven vi hittil har hatt var 17 år, og den eldste 52. Alle fortjener en ny sjanse, avslutter han.

skolekjokken/https://hnytt.no/2018/12/06/satser-millioner-pa-nytt-skolekjokken/

ABR videregående skole har foretatt store investeringer den siste tiden og planlegger nye studieretninger til høsten. 

TORVASTAD: – Det skal ikke være noe halvveise greier, sier rektor Rolf Jarl Sjøen og viser stolt frem det nye kjøkkenet ved ABR videregående skole på Torvastad. Skolen her tilbyr utdanning i yrkesfag til personer som av ulike årsaker har falt ut av det offentlige skolesystemet og arbeidslivet.

Den tidligere bygningsmassen til Hauge skole har vært gjennom en total forvandling på innsiden den siste tiden, Ikke minst i det gamle skolekjøkkenet der alt av utstyr er nytt og tilpasset et moderne og funksjonelt storkjøkken. 

Store investeringer

Rundt tre millioner kroner er investert i kjøkkenet som nå er i full drift av elevene på restaurant og matfag. Et nytt bygg måtte settes opp i 2. etasje for å huse nytt ventilasjonsanlegg til over 800.000 kroner. I tillegg er det investert betydelige summer i alt fra stekeovner, kjølerom til kjøkkenkniver.

– Dette kjøkkenet står ikke tilbake for noe for noe når det gjelder utstyr og lokaliteter. Det er kjempeviktig når vi skal tilby et skikkelig undervisningsopplegg, sier Sjøen. 

Gode resultat

Han har til sammen 33 år bak seg i det fylkeskommunale utdanningssystemet og ble hentet fra Karmsund videregående til Torvastad da ABR-senteret etablerte skoletilbud i fjor høst med undervisning innen bygg og anleggsteknikk. Det første året fikk skolen 17 elever i alderen 17 til 46 år. 14 av disse fullførte skoleåret, noe rektoren er godt fornøyd med. 

– Det er veldig gode tall for disse elevene som er i en sårbar gruppe. Vi har noen flotte historier og en del utfordringer. Men det visste vi også om da vi startet, sier han. 

Dette året har skolen 35 elever fordelt på de tre linjevalgene. 

Utvider

Den gode starten har gitt skolen enda sterkere tro på at behovet er tilstede og at det må satses på utvidelse av studietilbudet. Nå jobbes det konkret med etablering av to nye linjer med yrkesretningene, naturbruk, salg og service og samferdsel. I tillegg er arbeidet i gang med å sette opp to nye haller i den tidligere skolegården, der det blant annet planlegges verksteder for byggfag og gartnerutdannelse. 

– Dersom det går slik jeg tror så vil vi sitte med åtte klasser og til sammen 64 elever på 4 utdanningsprogram her ved skolen fra neste år, sier Sjøen. 

Samfunnsregnskap

Etter flere krevende runder for å få tilbudet godkjent blant fylkespolitikerne, tror rektoren at Utdanningsdirektoratet til slutt vil falle ned på et klarsignal til utvidelsen. 

– Vi må se på dette som to års rehabilitering samtidig som de får seg en yrkesutdanning. Vi gir dem en rutine i dagen der de har noe meningsfylt å stå opp til, sier han og viser til at investeringene i disse elevene er lett å forsvare ut fra et samfunnsøkonomisk perspektiv. 

– Tenk på samfunnsregnskapet når en person de neste 20 – 30 årene betaler for sitt eget livsopphold, er i lønnet arbeid i stedet for å motta ytelser og kanskje gå ut og inn av institusjoner som koster mellom 2000 og 4000 kroner om dagen. Det menneskelige siden av regnestykket er enda viktigere, fastslår han.

Meningsfylt

Sjøen har ikke angret en dag på at han tok utfordringen med å lede skolen og elevene som kom dit med hver sin krevende historie i bagasjen.